Godt nytt år!

Litt på forskudd, selvsagt men for det første er det vel ingen som leser dette før på nyåret uansett, og for det andre er vi kommet dithen i livet at vi mer eller mindre allerede er ferdig med kveldens feiring: Fakkeltog med ungene fra fotballplassen utenfor til Haraldsstøtten. hvor det var felles oppskyting av fyrverkeri. En veldig spesiell og nærmest eksotisk opplevelse i 11 minus, fullmåne og nydelig vintervær! Med de små i seng kl. 1930, har vi to deretter hatt en nyttårsmiddag hjemme aleine. Det er vel første gang vi er "bare" oss på nyttårsaften! I grunn veldig kjekt, og det er jo kanskje litt skremmende - men mest deilig.

Men altså - Godt Nytt År!

Deilig solnedgang i snøen, med kakao og utsikt mot havet! Ikke så aller verst romjul det, kan man si. Endel klaging og grining tar jo selvsagt bort noe av idyllen, men det hører jo gjerne med når to små gutter skal bevege seg i snøen og kjempe om ett akebrett. 

http://www.h-avis.no/article/20091228/NYHETER/712289999/1058/AKTUELT

Jonatan. Hvordan høres det ut? Man ønsker jo å finne dugandes navn til sine barn, som ikke medfører unødvendige belastninger seinere i livet. Torbjørn Egner har sørget for å udødeliggjøre Jonatan på sitt vis, men røverne i kardemomeby har absolutt sin sjarm og er vel egentlig ganske harmløse, så vi konkluderer med at dette er en assosiasjon det går an å leve med.

En kanskje litt mindre kjent referanse til Jonatan finnes i historien om David i bibelen. David, som vant over Goliat, og som etterhvert ble konge nr. 2 i Israels historie, hadde en hjertevenn i sin forgjenger kong Sauls sønn, som het - nettopp, Jonatan. Denne Jonatan gjorde det han kunne for å hjelpe David, enda han var "konkurrent" til tronen som han selv egentlig skulle arve. 1. samuelsbok 18:3: "Jonatan sluttet en pakt med David, fordi han hadde fått ham så kjær som sitt eget liv". Jonatan hjalp David å flykte, da Saul hadde tenkt å ta livet av David. Les den rørende historien her.

Forøvrig står det bra til hos oss, om de to eldste barna i huset har en mye lavere terskel for å oppleve krise og dertil gå "i oppløsning". Det er ikke så lett å bli storebrødre, antageligvis. De er glade i Jonatan og gir positiv oppmerksomhet når anledningen byr seg, men et noe høyere konfliktnivå bemerkes.

Justerte mål ved sykehuskontroll:
Hodeomkrets: 38 cm
Lengde: 52 cm

I dag har vi gravd ned morkaken i hagen, med tilhørende navlestreng. Den har enn så lenge lagt i en boks og ble vist frem til nærmeste familie dagen etter fødsel. Når man altså føder hjemme, må man forholde seg til hva man skal gjøre med nettopp morkake. På sykehus blir jo dette fikset som regel uten videre refleksjoner. Man kunne selvsagt kastet den i bosset, men det virker liksom litt respektløst. Det har jo vært mye av livsgrunnlaget til lillegutt i 9 måneder, så valget ble altså hagen. "Nå er det for seint for Even å se morkaken", var Benjamin sin kommentar. (Even er bestekompis til Benjamin i barnehagen). Visstnok finnes det også muligheter i f.eks. Tyskland, hvor man kan levere inn morkake til et slags apotek, og få hudpleieprodukter i retur - som da er laget av morkaken. Den innholder store mengder hormoner og denslags nyttige virkestoffer, så det kunne jo vært noe.

Forøvrig står det bra til med mor og barn. Gutten spiser godt, sover fint, bæsjer og tisser rikelig - og kikker nysgjerrig rundt seg når han er våken. Forslag til navn er snevret inn til 2-3 alternativ, så om ikke lenge heter han noe også. Maria er i ganske så god form, men vi avventer besøk og aktivitet utenfor hjemmet enn så lenge.

Gutt nr. 3 i Bye-familien, Haugesund, kom til verden idag kl. 07.37! Alt er bra og alle hjerter gleder seg.

Fødselen skjedde hjemme i rolige omgivelser, akkurat som planlagt. Hjemme-fødsel har tidligere vært utenkelig, men det store spørsmålet ble etterhvert innlysende: - Hvorfor ikke? Det er mye stress med sykehus, og når man ikke har komplikasjoner i svangerskap og dessuten bor nærme akutt-beredskap, er det ingen risiko. En god opplevelse for både mor, far og jordmor. Og ikke minst utrolig mye kjekkere dager etterpå - å være hjemme istedenfor på sykehus med strikte besøksrutiner.

Viktige tall:
Hodemål: 36 cm
Vekt: 4100 gram
Lengde: 51 cm

Da kan vi slå det fast en gang for alle: det finnes ingen glede i å falle ned en loftstrapp. Man slår seg. Hvertfall ikke en slik variant som er sammenliggbar og åpnes via en luke i taket. Det er jo kanskje en søkt problemstilling, som om noen skulle ha trodd at en slik opplevelse skulle ha positive elementer knyttet til seg. De færreste gjør vel det. Men skulle det ha hersket noe tvil der ute i cyber-space, så kan jeg hvertfall hjelpe med å avfeie denne.

Man snakker selvsagt på bakgrunn av erfaring. Jeg farer jo ikke med tomme analyser og teorier. Det kunne uten tvil gått mye verre, selv om oppskrapte armer forsåvidt svir bra nok.

Men bank i bordet - jeg har ikke snublet i trappen siden Benjamin sin 3 årsdag da jeg sklei på vei ned med 24 stettglass på et løst brett. "1001-plukk-opp"-leken ble altså avholdt før selve besøket kom ordentlig igang, i og med at vi har flisgulv i gangen. Men nå satser jeg på at jeg holder meg på beina fremover :)

Og ingen baby enda, nei. Men den er ikke langt unna, ser du!

Familien Bye i Haugesund har gått inn i en ny æra, kan man vel si, med tanke på nedtrapping av arbeidsbelastning fra daglig leder på Totalen til kun 20% som administrasjons -og kvalitetsansvarlig! Det betyr altså mindre jobbing og mer tid hjemme. I november og desember skal det bli fint å ha god tid til forestående fødsel og juleforberedelser. Inn i det nye året må man vel ta sikte på litt mer inntekt, men målet er fortsatt å ha noen dager hjemme.

Hvordan man så skal klare å "skru av" all tankevirksomhet ang. totalen-virksomheten, er jo en øvelse, men vi føler oss forsåvidt klar for å ha mer kapasitet til familie, barn, menighet, venner og diverse andre ting. Italiensk-kurs hver mandag, f.eks. Ci Vediamo!

Deilig høstvær i Sørnorge for tiden, så også i Haugesund. På en fridag gjør det seg med middag i det fri og en forfriskende tur i Djupadalen (om enn noe kaldt :)

Så er høsten kommet! Mer typisk høstvær enn det som har vært i går og idag skal du leite lenge etter. Det er kanskje potensiale for ytterligere kulde, men hva gjelder vind og regn har det vært mer enn nok. Vi har riktignok kost oss ute både både igår og idag, men det kommer til et punkt da det er greit å komme seg inn igjen. Igår var nådde vi den grensen da Andreas falt uti fontenen i byen, mens idag hodt vi på å bli blåst vekk ute med fyret.

Vi opplevde forøvrig en sjelden kveld "på byen" igår. Ikke ofte mor og far kommer seg ut for tiden! Men da vi ble invitert med på konsert via "gjesteliste" på et "lukket arrangement" (som vi ikke helt visste hva var) var liksom muligheten der. Vi har nemlig i det siste blitt kjent med en dyktig gitarist som skulle spille sammen med en kjent artist, og vi følte oss litt "important" da vakten i døren smilte bredt når vi sa navnene våre og geleidet oss inn. Hyggelig med litt uteliv en gang i blant :)

Usedvanlig høy aktivitet på disse sidene for tiden, men jeg fikk lyst å kommentere helgens store opplevelse - nemlig min første "gutte-tur" med min eldste sønn! Vi tok båt til øya Røvær, hadde med sykler, telt, primus og fiskestang. Her lukter det gjerne vel høye ambisjoner fra far på vegne av sin 4-år gamle sønn, men det visste jeg om på forhånd - at det gjerne var litt i overkant for en stakkars liten gutt. Men det ble i grunn stor suksess når turen var begrenset fra lørdag kl. 16.30 til søndag 12.50, som antageligvis var akkurat passe. En flott opplevelse for begge to, og vi fikk til og med fisk! (Noe jeg var overbevist om at vi skulle få, mens Maria var noe skeptisk - og med god grunn, ettersom det er første gang på veldig mange år jeg fisker på egen hånd og har nettopp fått meg fiskestang. Jeg fortalte Benjamin at mamma ikke trodde vi skulle få fisk, og hvorpå han ringte hjem og fortalte: "Vi har fått fisk! Du trodde ikke det, du!").

Nå nettopp kom jeg forresten hjem fra en fin gudstjeneste i Pionerkirken på Totalen. Det var litt om vårt liv, men du da, hvordan har du hatt det siden sist?

Noe nytt fra Haugesund? Ikke så mye, bortsett fra at livet går sin gang og det er travle dager på Totalen. Dette kalles vel "agurk-nytt", muligens, men er det beste jeg kan komme opp med i skrivende stund. Min kone er fortsatt gravid, Andreas er blitt to år, og livet er ikke så aller verst. Pioner var strålende flott med mye fint fellesskap og Gudsnærvær, dessuten hadde jeg en fantastisk fin sykkeltur fra Haugesund - Hermon/Hovet. 35 mil fra lørdag ettermiddag til tirsdag, tilsammen 17,5 timer på sykkelsetet. Anbefales! Rullestadjuvet og Måbødalen var vel det flotteste, men Hardanger er jo heller ikke nevneverdig oppskrytt.

Nå gleder vi oss til å få være med på hjertefokus (også kalt "helse for livet") om en uke, med barna på besøk hos bestemor og bestefar. (Klikk på lnken for å lese om hjertefokus).

Tilbake fra ferie og første dag på jobb er ingen spøk, men det gikk ikke så aller verst. Vi har imidlertid hatt en deilig ferie, om enn ikke like internasjonal og med like gode temperaturer som tidligere... Først en uke med hektisk besøksvirksomhet bl.a. i Sogndal og Førde, deretter en rolig uke på hytte på fjellet (Haugastøl) hvor vi ikke så et menneske på 6 dager, og tilslutt camping i kragerø og lillesand og noen netter hos venner i Grimstad tilslutt. Det deilige med ferie off-season er mindre folk de fleste steder, ulempen kanskje noe mindre sannsynlighet for fint vær. Men forsåvidt har vi hatt ganske fint vær, bare litt kjølig i luften.

Guttene er fornøyd med å være tilbake på gamle trakter, og koser seg i kjente omgivelser. Men kun to uker med jobbing gjenstår før Pioner 09 på Hermon! Ingenting å klage over :) Dessuten blir det spennende med ultarlyd på onsdag.

Akk ja, så var ferien begynt i år igjen! Men vi skal ikke klage. Det er igrunn veldig kjekt å nyte sommerværet og samtidig besøke gode venner :) I skrivende stund er Sogndal og familien Nordheim åstedet for rekreasjon, fellesskap og ferieliv. Deilig! Ungene ser på film, pappa blogger og den gravide mamma sover. Sånn kan det gå.

Livet kan ofte være slitsomt og vanskelig, og vi kan lure på hvor i all verden Gud er i all vår (og verdens) elendighet. Hvis han finnes. Bryr han seg ikke om alt vi strever med?

Jesaja skriver: "I stillhet og tillit skal deres styrke være.» Men dere ville ikke. 16 Dere sa: «Nei, med hester vil vi fare av sted,» – ja, dere skal visst få fare! «og med raske vogner vil vi kjøre.» – Ja, raske blir de som forfølger dere!"

Gud inviterer oss til et liv sammen med Han, men i mitt eget ønske om kontroll og uavhengiget - klare selv - prøver jeg etter beste evne å få ting til, prestere, leve opp til egne og andres forventninger etc. Jeg stoler på mine egne krefter og fortreffelighet ("med hester vil vi fare avsted") - og Gud lar oss få lov til å styre på ("-ja, dere skal visst få fare!").

Men Han lengter etter å gi oss noe annet:


"18 Men Herren stunder etter å være nådig mot dere, derfor reiser han seg og vil vise dere miskunn. For Herren er rettens Gud. Salige er alle som venter på ham!"

Gud tilbyr oss en mulighet til å leve livet på andre premisser enn våre egne. Jesus sier: "Kom til meg, alle som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile". (Matt. 11:28) Hvordan kan dette bli en virkelighet mitt i alt vårt slit?

How long oh Lord, will you forget me
how long oh Lord
Will you look the other way

How long oh Lord
Must I wrestle with my thoughts
And every day
Have such sorrow in my heart

Look on me and answer
Oh God my Father
Bring light to my darkness
before they see me fall

But I trust in Your unfailing love
Yes my heart will rejoice
still I sing of Your unfailing love
You have been good
You will be good to me

Brian Doerksen, 2002, fra Salme 13

vis meg et bilde
syng meg en fin sang
fortell om nåde
vis meg en soloppgang
kom og hold rundt meg
det e trøst eg behøve
tross min motstand
hold meg fast til det e øve
min venn

Bjørn Eidsvåg, En vakker dag

Ja, du er spent nå, hvordan det gikk i barista-NM? Nils og undertegnede har kost seg en hel del så langt på "kaffefest" i Oslo, som inneholder NM i ulike kaffegrener. Vi har deltatt i klassisk baristakunst (hovedkonkurransen) og cupping (kaffesmaking). Siste var jo mest for gøy, mens baristakunst mest for å lære - men selvsagt var det også veldig gøy :)

Vi nådde nok ikke helt til topps, men det hadde vært et solid ran i såfall - ettersom mange har jobbet mye mer enn oss og har lengre fartstid. Men morsomt å få være med! Undertegnede kom på 14. plass og Nils på 17. - av 24 kvalifiserte til sluttrunden (21 som deltok til slutt). Les mer info:

www.totalen.no, klikk videre på "cafe" og deretter "nyheter" (i venstre marg).

Ciao!

Når man først har gitt seg i vei med media og påstand om ha byens beste kaffe, er det ikke så dumt å gjøre det bra! Nærmere bestemt kvalifisere seg til sluttrunden i barista-nm i Oslo i februar. Nils var selvfølgelig best, med en klar førsteplass, mens jeg snek den siste oslo-billetten med min 3. plass! Ikke verst i kamp mot 5 baristaer fra Stavanger. Det viste seg forøvrig at meg og Nils hadde trent mest og var mest forberedt for konkurransen. Å være flink med kaffe er en greie, men å prestere i løpet av 1o minutter og gjøre en god presentasjon for dommerne noe litt annet - eller hvertfall noe mer.

Nils i fint driv...

To glade gutter intervjues av Rogalands avis.

Først avis, så radio - det naturlige neste steget er selvsagt TV. Om ikke riksdekkende, så hvertfall lokal-tv.

Klikk på linken og spol til 1 time og 4 minutt, og du vil få innblikk i kaffens verden :)

http://www.kulturby.no/tvh/webtv_default.htm

Når minstemann har hatt 4 bæsjebleier og eldste har vært på do 5 ganger før kl. 09.30; det er da du vet at det blir en fin dag! Fra ironi til alvor - det er slitsomt med diarè, selvsagt mest for de det gjelder, selv om det er ingen ønskesituasjon for pappa heller.

I går var det en nyttig prøverunde for NM i baristakunst i Stavanger, før alvoret setter inn søndag om to uker. Det er da den ordentlige kvalifiseringen går av stabelen, mens selve sluttrunden er i Oslo i februar. Fra å føle at man er sånn passe god, kommer man fort ned på jorden i møte med dyktige folk :) Det viktigste var uansett masse god læring og nyttige tips og tilbakemeldinger.

Følgende link viser VM presentasjonen til Chris Kolbu, det norske bidraget i fjorårets WBC - World barista championship. Vi skal forsåvidt gjøre akkurat det samme i NM-kvallik, men selvsagt ikke i nærheten like proft :) Dessuten er det kun to dommere og dermed kun to drinker av hvert slag vi skal lage.

http://www.ustream.tv/recorded/497424

"Volvo Lastvagner" av Erlend Loe er jo en snedig bok (Cappelen, 2005). Dessuten er det ikke hver dag man leser om seg selv! Ikke det at hovedpersonen Doppler så til de grader er en parallell til mitt eget liv, egentlig langt derifra, men i et bestemt avsnitt skisserer forfatteren opp ulike valg som Doppler kan gjøre i fortsettelsen, deriblant:

"Han kan åpne en kafé og sette sin ære i å servere god kaffe og f.eks. rundstykker som er bedre enn andre rundstykker, men han vil i så fall bli han som hoppet av det streite karrierelivet og åpnet kafé, og magasinredaktørene i avisene vil etter hvert snappe det opp og skrive om det og da har han det gående" .

Det er min/vår historie. Seinest i går ble jeg fortalt av en eldre dame at vi hadde de beste rundstykkene. Sånn kan det gå. Avisen har fanget det opp (min feil, jeg sendte tipset selv), og vi har det gående - med alt for mange kunder i forhold til det vi strengt tatt kan håndtere! Hvertfall i desember; det gjenstår jo å se hvordan 2009 blir. Men når sant skal sies -vi håper jo egentlig det fortsetter, så sant vi får på plass nok bemanning til å slippe å jobbe døgnet rundt og at vi kan leve et tilnærmet normalt familie -og menighetsliv ved siden av.