I dag har vi gravd ned morkaken i hagen, med tilhørende navlestreng. Den har enn så lenge lagt i en boks og ble vist frem til nærmeste familie dagen etter fødsel. Når man altså føder hjemme, må man forholde seg til hva man skal gjøre med nettopp morkake. På sykehus blir jo dette fikset som regel uten videre refleksjoner. Man kunne selvsagt kastet den i bosset, men det virker liksom litt respektløst. Det har jo vært mye av livsgrunnlaget til lillegutt i 9 måneder, så valget ble altså hagen. "Nå er det for seint for Even å se morkaken", var Benjamin sin kommentar. (Even er bestekompis til Benjamin i barnehagen). Visstnok finnes det også muligheter i f.eks. Tyskland, hvor man kan levere inn morkake til et slags apotek, og få hudpleieprodukter i retur - som da er laget av morkaken. Den innholder store mengder hormoner og denslags nyttige virkestoffer, så det kunne jo vært noe.

Forøvrig står det bra til med mor og barn. Gutten spiser godt, sover fint, bæsjer og tisser rikelig - og kikker nysgjerrig rundt seg når han er våken. Forslag til navn er snevret inn til 2-3 alternativ, så om ikke lenge heter han noe også. Maria er i ganske så god form, men vi avventer besøk og aktivitet utenfor hjemmet enn så lenge.