Når man først har gitt seg i vei med media og påstand om ha byens beste kaffe, er det ikke så dumt å gjøre det bra! Nærmere bestemt kvalifisere seg til sluttrunden i barista-nm i Oslo i februar. Nils var selvfølgelig best, med en klar førsteplass, mens jeg snek den siste oslo-billetten med min 3. plass! Ikke verst i kamp mot 5 baristaer fra Stavanger. Det viste seg forøvrig at meg og Nils hadde trent mest og var mest forberedt for konkurransen. Å være flink med kaffe er en greie, men å prestere i løpet av 1o minutter og gjøre en god presentasjon for dommerne noe litt annet - eller hvertfall noe mer.

Nils i fint driv...

To glade gutter intervjues av Rogalands avis.

Først avis, så radio - det naturlige neste steget er selvsagt TV. Om ikke riksdekkende, så hvertfall lokal-tv.

Klikk på linken og spol til 1 time og 4 minutt, og du vil få innblikk i kaffens verden :)

http://www.kulturby.no/tvh/webtv_default.htm

Når minstemann har hatt 4 bæsjebleier og eldste har vært på do 5 ganger før kl. 09.30; det er da du vet at det blir en fin dag! Fra ironi til alvor - det er slitsomt med diarè, selvsagt mest for de det gjelder, selv om det er ingen ønskesituasjon for pappa heller.

I går var det en nyttig prøverunde for NM i baristakunst i Stavanger, før alvoret setter inn søndag om to uker. Det er da den ordentlige kvalifiseringen går av stabelen, mens selve sluttrunden er i Oslo i februar. Fra å føle at man er sånn passe god, kommer man fort ned på jorden i møte med dyktige folk :) Det viktigste var uansett masse god læring og nyttige tips og tilbakemeldinger.

Følgende link viser VM presentasjonen til Chris Kolbu, det norske bidraget i fjorårets WBC - World barista championship. Vi skal forsåvidt gjøre akkurat det samme i NM-kvallik, men selvsagt ikke i nærheten like proft :) Dessuten er det kun to dommere og dermed kun to drinker av hvert slag vi skal lage.

http://www.ustream.tv/recorded/497424

"Volvo Lastvagner" av Erlend Loe er jo en snedig bok (Cappelen, 2005). Dessuten er det ikke hver dag man leser om seg selv! Ikke det at hovedpersonen Doppler så til de grader er en parallell til mitt eget liv, egentlig langt derifra, men i et bestemt avsnitt skisserer forfatteren opp ulike valg som Doppler kan gjøre i fortsettelsen, deriblant:

"Han kan åpne en kafé og sette sin ære i å servere god kaffe og f.eks. rundstykker som er bedre enn andre rundstykker, men han vil i så fall bli han som hoppet av det streite karrierelivet og åpnet kafé, og magasinredaktørene i avisene vil etter hvert snappe det opp og skrive om det og da har han det gående" .

Det er min/vår historie. Seinest i går ble jeg fortalt av en eldre dame at vi hadde de beste rundstykkene. Sånn kan det gå. Avisen har fanget det opp (min feil, jeg sendte tipset selv), og vi har det gående - med alt for mange kunder i forhold til det vi strengt tatt kan håndtere! Hvertfall i desember; det gjenstår jo å se hvordan 2009 blir. Men når sant skal sies -vi håper jo egentlig det fortsetter, så sant vi får på plass nok bemanning til å slippe å jobbe døgnet rundt og at vi kan leve et tilnærmet normalt familie -og menighetsliv ved siden av.