Å legge unger går som regel ganske så greit her i huset, men man må tåle at de styrer på litt der inne før de sovner. Sluttresultatet, når roen har senket seg, kan være så ymse. I kveld så det slik ut, etter at Benjamin har lært å tenke først på andre, og gitt alle dynene til sin bror:

Dessuten er jo julen snart over. Julaften ble feiret i Grimseiddalen, og som seg hør og bør var ett av flere høydepunkt det årlige julebadet! Til og med min elskede frue heiv seg med denne gangen, og er nå offisielt en ordentlig del av Bye-familien :)

4 grader i vannet er jo en anstendig temperatur. Men settingen var helt strålende - stille vann (fjord), sol i horisonten og i det hele tatt fantastisk nydelig! Resultatet kan beundres nedenfor. For øvrig må det jo nevnes at vi hadde fine dager i Bergen og på Os i julen, og ble bortskjemt med barnevakt og seine morgener!

Maria sitt første julebad! (til høyre) Hun sklir rolig uti vannet, og kommenterer: "dette var jo deilig". Ikke et skrik, ikke en lyd, bare rolige svømmetak i den herlige formiddagssolen. Undertegnede -til venstre.





Benjamin ville også bade, men da han stakk tærne uti det heller kalde vannet, innså han at det bare er den syke delen av familien som bedriver denslags aktiviteter midt på vinteren...

on the radio!

http://www.radio102.no/2008/12/totalen-og-barista-10m-5s/

javel, mye om Totalen for tiden, men sånn er det med livet vårt også!

Det er gøy med kaffe! Så hvorfor ikke gjøre litt ut av det?



http://www.h-avis.no/article/20081202/PULS/31481153/1236

PS: Morsomt å lese alle kommentarene under artikkelen! Kjekt med engasjement.

For en deilig dag! Snakk om å "leva livet"... Fri en vanlig onsdag sammen med sin kone, eldstemann i barnehagen, sove til 10, overraskelse på sengen til frokost, deilig bad og en fantastisk lunsj en stund seinere, fyr på peisen og lese i godstolen, deretter hente eldstemann i barnehagen, ta med tomatsuppe og kakao på termos, gå en liten tur og spise ute i "Guds frie natur"! Og nå sover ungene og man har noe fortryllende rødt i glasset. Ikke dumt!

Men så har vi jo jobbet så det holder den siste tiden også, så vi ligger vanligvis ikke akkurat på latsiden. Desto viktigere er det å nyte livet innimellom!

Bildene er fra tur sist søndag. Serien heter: "familie spiser kakemann". (og det i oktober, vel 2 måneder til jul - fy og skam!)

"Å smi mens jernet er varmt", er visstnok en lur ting - spesielt hvis man er smed og ønsker å lage noe praktisk redskap ut av jernet. Hvis man driver en cafe og det velter folk inn dørene, er det også et godt tidspunkt å handle på en slik måte at man ivaretar de mulighetene som en sådan situasjon gir! Dessuten snakker Paulus i bibelen om å "kjøpe den laglige tid", dvs. benytte det gunstige øyeblikk - ikke til å smi jern, nødvendigvis, men f.eks. å dele de gode nyhetene om at det finnes mulighet for et liv i Guds rike (les: omsorg, varetekt, herredømme). Eller når man har fri en helt vanlig mandag, og den eldste er i barnehagen og den yngste sover, slik at mamma og pappa kan ha litt tid for seg selv... Det gjelder å gripe muligheten!

Hva gjelder cafeen (Totalen) har det vært til dels gode dager siden 4. august, og det gjelder å bygge videre på den veksten som er her nå. De to siste lørdagene har sprengt kapasiteten vår, og da gjelder det å utvide, organisere og legge til rette!

Livet med cafe, to barn, menighetsliv, familieliv og sosialt naboliv er i ferd med å balanseres bedre og bedre. Om vi ikke er helt i mål, er vi hvertfall på god vei. Benjamin trives godt i barnehagen ser det ut til, og nå takler han også avskjedssituasjonen bedre. Andreas uttrykker sine ønsker og meninger stadig bedre, og har forstatt en sterk utforskertrang. Det gir kjekke, men til tider travle stunder! Hvertfall hvis man har ambisjoner om å rydde, ettersom man konstant blir motarbeidet i så måte :)

Livet er ikke så aller verst i Haugesund. Jesus sa at han var kommet for å gi oss liv i overflod - ikke i en høytsvevende, liturgisk, moralsk og religiøst virkelighet fjernt fra det "virkelige liv", men i all vår jordnærhet¨, menneskelighet og hverdagslighet kan få nyte av det gode Gud har skapt, av kjærlighet fra Far og fra mennesker rundt oss, få leve i gode relasjoner og fellesskap, og et liv SAMMEN MED Gud der vi blir mer oss selv og mer fri til å gripe livet!

Det er nå en gang slik at cafe-livet krever sitt! Da tenker jeg ikke på perspektivet fra en kunde, selv om også det sikkert kan være slitsomt - å tylle i seg den ene caffe latten etter den andre, mens man drøser med et magasin eller en avis. Nei, jeg tenkte først og fremst på den travle tilværelsen som driver av cafe, hvilket i vårt tilfelle har tatt ekstremt mye tid og krefter en periode. Vi levde "herrens glade dager" 4 uker i Italia i mai/juni, men utenom det har det vært full rulle siden vi overtok driftansvar på Totalen 1.mars. Det har vært innholdsrikt, lærerikt og fryktelig gøy - men også meget slitsomt. Nå gjelder det å komme over en mer passelig hverdagstralt, hvilket betyr at Totalen blir en vanlig jobb med vanlig arbeidstid, slik at vi kan ha et liv utenom. Det skal bli fint! Og helt nødvendig, hvis vi skal holde ut lengre enn til 1. oktober.

Uansett er det morsomt å lage og selge god mat og kaffe. Totalen er en forlengelse av vår egen stue, der vi tar imot mennesker "i vårt hjem", slik vi alltid har gjort, men i litt større skala enn tidligere. Da kan apoplexia cerebri, fractura collum femoris, sex-undervisning på KOLS-skolen og andre sykehus-anliggender få leve sitt eget liv - mens jeg kan konsentrere meg om salater og hvordan lage den perfekte cappuccino.

-Bildet er fra sjørøver-party på Pioner i år - Framnes i Norheimsund, Hardanger :)

Og så var vi tilbake i Danmark! Sist var det med en følelse av ferie og frihet, nå med en fornemmelse av at ferien snart er over. Det er kaldt og det blåser friskt, noe som vel forbereder oss på det som venter hjemme. Men noe uvant er det å trekke på seg langbukser etter 5 uker i shorts!

Turen fra Hamburg til Løkken etter en natt på biltog forløp stort sett bra. Lenge var det forbausende rolig og harmonisk i baksetet, tatt i betraktning at vi hadde kjørt ganske lenge med guttene våkne. Vi snakket om hvor greit det egentlig hadde gått å ha de aleine bak, og attpåtil ved siden av hverandre. "Se, mamma, Andreas har på hodet", uttrykte Benjamin med ett begeistret. Med et lite snev av uro snudde Maria seg, for å oppdage at han hadde fått tak i en tannkremtube, som han villig delte med sin bror - både på hodet, i munnen og litt i øynene. Nu vel.

When you see snow in middle of June, it's either going to be early winter, or you find yourself in high up in the mountain. The last scenario is the truth in this case, about 2200-2300 meter above sealevel in the Alps in Austria. It's almost like some places in Norway, but maybe slightly more spectacular. And the guesthouse that we are staying in are just "wünderschön"! A peace, quietness and friendliness that we dreamt about when traveling from Italy - and even an outdoor swimmingpool! (kind of).

Our friends in Laigueglia supported us in taking a trip to Venize, and so we did last tuesday. It was wonderful, especially piazza st. marc and the trip on the narrow canal with a gondol! Unfortunately our camera was short of battery when we arrived, so we only managed to take a few photos.

Below you can also see a picture of the people we met at San sebastiano camping in Laigueglia! We recomend this camping very, very much :)

Tomorrow its time to go to Munchen, and from there the car-train to Hamburg. Then we will be home in the end of this coming week. It's been a fantastic trip and holidy, but it will also be good to come home. Auf wiedersehn!

Arrivadeci, l'italia!

I morgen tidlig sier vi farvell til campingen utforbi Caorle ved Adriaterhavet, og setter kursen hjemover! Imidlertid tar vi noen etapper om gangen, og ser for oss aa tilbringe helgen i alpene i òsterriket en plass, og vi naar Munchen seinest mandag kveld. Da gaar biltoget til Hamburg, og vi begynner for alvor aa naerme oss hjemlige trakter.

I gaar kom endelig finvaeret tilbake, og vi har hatt to nydelige dager med sol og bading :) Campingen og leilighetene som vaare venner leier her nede er en del av et stòrre feirekompleks, med inngjerede hotel/leilighetsomraader overalt med gangveier imellom. Det er kort vei til stranden, og man har det man trenger i ganske umiddelbar naerhet. Det er praktisk, fint og flott, men mangler litt "sjel", ettersom alt er "kunstig" bygget opp, og det er ikke antydning til noen "vanlig" bebyggelse, da det er noen kilometer til naermeste by. Om vinteren maa jo dette vaere en slags spòkelsesby, men om sommeren er det mange mennesker som koser seg her.

En liten gutt ved navn Andreas gjòr alt han kan for aa òdelegge for meg, kravler rundt og river ut ledninger. Saa det er nok paa tide aa slutte.

Boun giorno, nostri amici!

I write this in english so that our new friends in Laigueglia also can read. It was a bit sad to say good bye after 12 fantastic days there, and it was very nice to get to know (a little bit) the wonderful guys working there! The memories will stay with us long, and hopefully we will meet again.

Now we are just outside caorle, north of Venezia, together with good friends from Norway, fam. Haraldseid og fam. Maròy. Its not as nice here as the riviera and Laigueglia, but its okey - exept f0r the bad weather! But its glimps of sun and its supposed to be better in the coming days.

Piemonte was wonderful, with lots of beautiful, small "cities", and wineranks everywhere! And much good to drink as well :)

Later we will get some photos, when I can find a place to connect my own computer - this time Im on an internet-cafe.

Thats all for now - ciao!

Soloppgang
Det er fantastisk å være oppe tidlig og få med seg at solen stiger over horisonten! Så sant man bare kommer seg ut av soveposen. Det er flott å bare være tilstede og nyte stillheten og roen om morgenen, før ”verden” våkner til liv, beundre skaperverket og være sammen med Jesus.

I dag er siste dagen vår i Laigueglia, så vi må forsøke å nyte den til fulle! Benjamin begynner tydeligvis å glede seg til å komme hjem, han spør hvertfall om vi ikke skal reise hjem til huset vårt.

”Himmelen forkynner Guds herlighet, hvelvingen forteller om hans henders verk” (Salme 19.1)

Il sole!

Sol og skyfri himmel har gitt oss en ny rytme på hverdagen her i Italia. Fra å være mer uavhengig av tidspunkt for ulike aktiviteter, søker vi skyggen på formiddag og midt på dagen, og går på stranden først ut på ettermiddagen. Måltidene er blitt mer ”italienske”, med en lett frokost (espresso og croassante), varm lunsj i siestaen og middag på kvelden.

På stranden slipper Benjamin seg mer og mer løs i vannet, og går uti til vannet når han til halsen og bølgene slår over han. Og selv om han skjelver som et aspeløv er det ikke enkelt å overbevise han om at det kan være lurt å komme på land.

I går så vi Italia-Nederland på baren på campingplassen, med et entusiastisk italiensk publikum. Morsomt, til tross for nedslående resultat. Gutta som driver baren er utrolig artige og imøtekommende, og lager mye liv og løye – samt veldig god mat. Og når to av tre er Inter-fans, ble Benjamin tatt godt imot med den nye Inter-drakten sin :)

En dag i Genova

Hva er det første som møter deg når du kommer ut fra togstasjonen i Genova en regnværsdag? Et dusin afrikanske paraplyselgere, og som bare blir flere nedover gaten. Disse forvandles for øvrig til solbrilleselgere når solen omsider dukker opp på ettermiddagen! Det gjelder å benytte ”den laglige tid” …

Vi har funnet vårt ”hjem” på ferien her i Laigueglia, like utenfor Alassio: en usjenert krok på en utmerket campingplass med trivelig ”betjening”, gangavstand til koselig handlegate i byen og til sandstranden. Her lever vi hverdagsliv med rolig puls, god italiensk mat og intet stress.
Etter fem dager i ro var det en kjekk avveksling å ta toget til storbyen på en liten utflukt. Vi ruslet i de trange smugene i gamlebyen, handlet god pasta og olivenolje hos en usedvanlig serviceinnstilt dame på ”olioteca”, kjøpte god italiensk drikke på ”enoteca” og spiste utsøkt lunsj på restauranten ved siden av (her må det bemerkes at betjeningen delvis gikk rundt med Andreas på armen mens mamma og pappa fikk spist), og besøkte akvariet. Benjamin med foresatte koste seg med å se på haier og diverse andre fisker. Togturene til og fra er også et lite kapittel for seg. Andreas får mange beundrende blikk og kommentarer, og skaper mang en mulighet for nye bekjentskap og samtaler på stotrende og stikkordsbasert i italiensk. Parløren er min gode venn. som sakte, men sikkert øker ordforrådet og forståelsen for verdens mest sjarmerende språk. Fraser som imidlertid mangler, er for eksempel ”Tror du på Gud”, ”Jesus elsker deg”, og ”kan jeg be for deg”. Disse må jeg forsøke å innhente fra andre kilder i nær fremtid.

For øvrig er det deilig å ha gode dager med tid til å være sammen, og til og med noe tid til å være aleine! Det er fint å til å finne seg selv (og Gud) igjen etter vel mye arbeid siste tiden. ”Skjebnens ironi” er vel at mens det er sommer og sol hjemme, kan folk her nede ikke huske sist gang det har vært dårlige vær på denne tiden ved rivieraen! Dårlig vær vil si delvis skyet hver dag, men også sol, samt noen timer med regn en og annen dag. For oss er det egentlig deilig, norsk sommervær, og selv om det kunne vært fint med litt mer sol, er det egentlig ikke så dumt for våre nydelige gutter at skyene hjelper med litt ekstra skygge. Uansett blir det mange anledninger til å kose seg på stranden, og temperaturen i sjøen er sannsynligvis hakket bedre enn det noensinne blir hjemme. Ciao!

La bella vita!

Livet er ikke så aller verst her i Italia J Deilige omgivelser, behagelig temperatur, utsikt utover middelhavet, god mat og drikke – for å nevne noe. Solen har vi ikke sett så mye til, men lettskyet oppholdsvær er egentlig genialt med to små, når temperaturen for øvrig er upåklagelig. La pioggia (regn) i dag og i går gjør lite eller ingenting når vi har leid rom hos noen koselige mennesker midt i gamlebyen i Alassio. Søndag til torsdag nøt vi campinglivet med verdens fineste utsikt over middelhavet (teltplass 10 meter fra sjøkanten), samt deilig mat og koselig kontakt med ekteparet som drev stedets restaurant og bar – Piero og Maria. Det er deilig å prøve å konversere på Italiensk og ikke ha altfor mye tilrettelagt for turister! Tante Ragnhild besøkte vi i Sveits fredag til søndag, og det var veldig kjekt å ha hun med oss noen dager på camping før hun tok toget hjem igjen.

Det er mye god rekreasjon i å være på tur og borte fra de daglige tingene hjemme. Noen utfordringer følger likevel med på lasset, som for eksempel å få nok søvn, når Andreas holder spetakkel om natten og begge to står tidlig opp om morgenen. Men det viktigste er å ha mye god tid sammen uten noen spesiell agenda, hvilket er veldig kjekt.

Til slutt kan det nevnes noen sjarmerende trekk ved den Italienske kulturen:

- Croissant og espresso til frokost på en bar, noe vi har gjort hver dag så langt.

- Ungene får mye oppmerksomhet, ”bella bambini”, og mange stopper for å prate og klappe på de. I morges på baren finner Andreas tonen med en tøff arbeidskar i 40-årene, som løfter Andreas opp og prater og kysser han! Og Andreas vil tilbake når han gir han fra seg…

- Det er ingen selvfølge at bilene stopper ved fotgjengerovergang. Når jeg, som godt opplært norsk bilist stopper, både smiler de og vinker – noe jeg selv har adaptert når jeg går over veien.

- Italienerne har ofte med seg ungene ut om kvelden, så det er ingen som ser rart på oss med to unger i vogn på restaurant – kanskje bortsett fra at vognen i seg selv tiltrekker seg oppmerksomhet (begge sitter i samme vogn).

Kafè-bransjen er ingen sovepute for gamle damer på hvilehjem! Hvertfall ikke i en oppstartsfase med mye ting å sette seg inn i, samt at ting og tang skal videreutvikles. Det offentlige var andre boller.... Nå går det mest i Ciabatta og kaffe latte, en og annen Cortado og Americano, og på sikt kanskje salat, toast og pannekaker? Vi har noen ideer vi ønsker å prøve ut sånn litt etter hvert. Det kjekt å lære et nytt fag!

Men selv om det er lange og travle dager for tiden, fikk vi oss en fin helg nå sist med tur til Stavanger lørdag (rekognisering - sjekke ut en pannekake-sjappe) og tur "rundt" djupadalen søndag! Man sier faktisk "rundt djupadalen" her i Haugesund, selv om man egentlig går I djupadalen og en annen vei tilbake til start.

Endelig! En smak av vinter, en feeling av påske. Snøen som lavet ned igår kom til sin rett idag med strålende sol og silkeføre. Da dette flotte scenariet viste seg gjennom stuevinduet imorges, var det bare å hive seg rundt og prøve å få til årets første og sannsynligvis eneste skitur! Med to små tar det jo virkelig sin tid å få kledd på og få med seg alt, men omsider kom vi oss ut. Å komme seg til skogs eller fjells i eksotiske skiløyper var ikke spesielt overkommelig eller realistisk, så det enkleste var å spenne skiene utenfor døren, feste pulken og gå tur til Haraldstøtta! Ikke hver dag man går på ski med utsikt mot havet :)

Etter tur hjemom og en second breakfast bar det ut igjen for meg og benjamin og til en akebakke med venner. En strålende 2. påskedag!

"Jeg har ingen hjerneceller. Jeg hadde to, den ene stakk og den andre døde"

Overnevnte er sitat fra Øystein, dukka til Chris, som du kan lese mer om på http://www.ellerstakk.no/. Chris og Øystein har jeg hatt den glede å være sammen med nylig på UiO's påskeleir på Grimerud! En veldig kjekk leir med hundrede 10-12 åringer, samt ca 40 ledere i alder 13 og oppover. Øystein er av og til litt nedfor, jamfør sitatet, men han har jo også egentlig rett, siden han er en dukke.

Akkurat nå kan jeg si meg enig med Øystein. Min intelligens er nylig bevist å være under gjennomsnittet til en senil amøbe. Jeg skulle nemlig hugge noe opptenningsved som jeg har fått av min snille svigerfar. Til det har jeg nylig anskaffet en øks, som viste seg usedvanlig nyttig i så henseende. Det hele skar seg, bokstavelig talt, da en liten bit av min venstre pekefinger ble med øksen på tur.


Og idiotskapen? Hva med å bruke handsker? Svigerfar mente det var en god ide, og jeg var ikke uenig, men idet jeg setter igang arbeidet er denne smarte forebyggende tanke langt fra mitt hode. Ingen hjerneceller.


Dessuten ble det jo en svært praktisk illustrasjon på en video om problemløsning som min søster Marianne (nå på vei til Thailand) tipset meg om igår. Her presenteres en modell for problemløsning som er ganske på kornet hva jeg opplevde idag. Legg merke til den "onde sirkelen" på slutten av filmen, som er hvor jeg befinner meg nå.




Men en annen forklaring kan jo være den bibelske varianten. Jesus sa at "om din høyre hånd frister deg til fall, så hogg den av og kast den fra deg". Min venstre pekefinger fristet meg, og jeg var ikke snau til å gi den et lite hogg! Den skulle til å pille meg i nesen - måtte gud forby - men jeg reddet meg inn i siste liten... Yea right! Poenget til Jesus er nemlig ironisk. "Som om det hadde hjulpet å hogge av deg hånden!" Synden kommer fra hjertet, det indre menneske, ikke fra hånden! Å hogge den av hjelper deg ikke, for det er fra innsiden handlingene våre kommer fra.D Det er her vi trenger forandring, og det er det evangeliet og påsken handler om. Ja, Jesus døde slik at vi kan gå tilgivelse og evig liv, men også slik at det finnes en mulighet for å bli forvandlet på innsiden slik at det "naturlige" livet som kommer ut mer og mer ligner den uselviske kjærligheten som Gud har til oss! Amen.


Og fingeren? Den er vond og verkende; look at the picture.

"Ingen hjerneceller. Den ene stakk og den andre døde"

Så har vi altså overtatt ansvaret for Cafe-drift på Totalen! Vi er iferd med å tre inn i en spennende, ny virkelighet hva gjelder oppgaver og ansvar, og få lære et nytt fag! Foreløpig har vi i hovedsak andre til å stå fysisk bak disken, mens fra 1. april er jeg (kristian) på plass.

Andreas er på full fart frem i livet og tar seg fort frem over gulvet. Han har også begynt å reise seg og når stadig nye høyder, hvilket han er veldig fornøyd med, men det blir også mer knall og fall.

Livet er ikke så aller verst i Haugesund for tiden. Været er ikke mye å skryte av, men vi opplever at vi har det godt sammen og trives med hverandre, våre venner, i Pionerkirken og på Totalen. Benjamin er en artig gutt, har begynt å herme etter sin gode far hva gjelder sjongleringsopptredener. Dessuten kan han finne på å stå på en kasse i stuen og lire av seg diverse proklamasjoner. Hvor har han det fra, mon tro? Turnlek om torsdagene er også en genial ting for en aktiv gutt med behov for fart og morro. Lørdag 2. februar fikk vi også en dag med snø! Skiene ble prøvd for første gang.

Andreas tar seg frem på gulvet for tiden, og finner som regel tak i det han vil ha. Han har rundet halve året og har begynt inntak av grøt. Forøvrig er han en usedvanlig blid gutt.

Og mamma og pappa? Joda, mye besøk, mye sosialt liv, mye på totalen, mer og mer aktiv i PK er vel kort oppsummert. Kristian er jo også innom sykehuset av og til for å tjene litt penger; har 80% stilling. Mamma har stort sett gode, men travle dager hjemme med guttene. Så sånn er det!