Herved kryper jeg til korset, og må nok si at jeg i etterpåklokskapens lys kanskje har vært noe ukritisk til det å legge ut bilder på det store og ukontrollerbare internett. Etter flere kritiske artikler i media har jeg fått "kalde føtter" (et annet interessant uttrykk), og vil heretter prøve å være noe mer diskret.
Forøvrig er det naturlig å tenke seg at det å "krype til korset" har utgangspunkt i Jesus sitt kors og det som han gjorde der. Hvilket kors skal man ellers krype til? Skedsmokorset? Å krype til korset i så måte handler om å gi Gud rett i at vi trenger Hans nåde og tilgivelse . Man trenger ikke å ha særlig dyp selvinnsikt for å kunne innrømme at vi ikke alltid fikser livet særlig bra. Det å skulle "klare seg selv" i møte med sin egen skrøpelighet og i møte med evigheten, er ikke særlig mye smartere enn en som holder på å drukne i åpent hav og avviser hjelpen som kommer til unnsetning.
Dersom man velger å krype til korset står respektabiliteten og stoltheten på spill. Hvis man lukker øynene og ser for seg et sådant scenarie, ser det kanskje ikke spesielt flott ut. Det kan oppleves som et nederlag. Men å bli ydmyket kan gjøre oss godt. Gud gir de ydmyke nåde. Å innrømme skyld og svakhet er et steg i riktig retning. Gud vil bytte vår skyld med sin nåde og kjærlighet. Det finnes tilgivelse og gjenopprettelse. Det som er gått i stykker kan repareres. En såret stolthet er mer enn verdt prisen å betale!
Forøvirg trives vi godt i vår nye by - Haugesund! God sommer ;)
