Livet kan ofte være slitsomt og vanskelig, og vi kan lure på hvor i all verden Gud er i all vår (og verdens) elendighet. Hvis han finnes. Bryr han seg ikke om alt vi strever med?

Jesaja skriver: "I stillhet og tillit skal deres styrke være.» Men dere ville ikke. 16 Dere sa: «Nei, med hester vil vi fare av sted,» – ja, dere skal visst få fare! «og med raske vogner vil vi kjøre.» – Ja, raske blir de som forfølger dere!"

Gud inviterer oss til et liv sammen med Han, men i mitt eget ønske om kontroll og uavhengiget - klare selv - prøver jeg etter beste evne å få ting til, prestere, leve opp til egne og andres forventninger etc. Jeg stoler på mine egne krefter og fortreffelighet ("med hester vil vi fare avsted") - og Gud lar oss få lov til å styre på ("-ja, dere skal visst få fare!").

Men Han lengter etter å gi oss noe annet:


"18 Men Herren stunder etter å være nådig mot dere, derfor reiser han seg og vil vise dere miskunn. For Herren er rettens Gud. Salige er alle som venter på ham!"

Gud tilbyr oss en mulighet til å leve livet på andre premisser enn våre egne. Jesus sier: "Kom til meg, alle som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile". (Matt. 11:28) Hvordan kan dette bli en virkelighet mitt i alt vårt slit?

How long oh Lord, will you forget me
how long oh Lord
Will you look the other way

How long oh Lord
Must I wrestle with my thoughts
And every day
Have such sorrow in my heart

Look on me and answer
Oh God my Father
Bring light to my darkness
before they see me fall

But I trust in Your unfailing love
Yes my heart will rejoice
still I sing of Your unfailing love
You have been good
You will be good to me

Brian Doerksen, 2002, fra Salme 13

vis meg et bilde
syng meg en fin sang
fortell om nåde
vis meg en soloppgang
kom og hold rundt meg
det e trøst eg behøve
tross min motstand
hold meg fast til det e øve
min venn

Bjørn Eidsvåg, En vakker dag

Ja, du er spent nå, hvordan det gikk i barista-NM? Nils og undertegnede har kost seg en hel del så langt på "kaffefest" i Oslo, som inneholder NM i ulike kaffegrener. Vi har deltatt i klassisk baristakunst (hovedkonkurransen) og cupping (kaffesmaking). Siste var jo mest for gøy, mens baristakunst mest for å lære - men selvsagt var det også veldig gøy :)

Vi nådde nok ikke helt til topps, men det hadde vært et solid ran i såfall - ettersom mange har jobbet mye mer enn oss og har lengre fartstid. Men morsomt å få være med! Undertegnede kom på 14. plass og Nils på 17. - av 24 kvalifiserte til sluttrunden (21 som deltok til slutt). Les mer info:

www.totalen.no, klikk videre på "cafe" og deretter "nyheter" (i venstre marg).

Ciao!

Når man først har gitt seg i vei med media og påstand om ha byens beste kaffe, er det ikke så dumt å gjøre det bra! Nærmere bestemt kvalifisere seg til sluttrunden i barista-nm i Oslo i februar. Nils var selvfølgelig best, med en klar førsteplass, mens jeg snek den siste oslo-billetten med min 3. plass! Ikke verst i kamp mot 5 baristaer fra Stavanger. Det viste seg forøvrig at meg og Nils hadde trent mest og var mest forberedt for konkurransen. Å være flink med kaffe er en greie, men å prestere i løpet av 1o minutter og gjøre en god presentasjon for dommerne noe litt annet - eller hvertfall noe mer.

Nils i fint driv...

To glade gutter intervjues av Rogalands avis.

Først avis, så radio - det naturlige neste steget er selvsagt TV. Om ikke riksdekkende, så hvertfall lokal-tv.

Klikk på linken og spol til 1 time og 4 minutt, og du vil få innblikk i kaffens verden :)

http://www.kulturby.no/tvh/webtv_default.htm

Når minstemann har hatt 4 bæsjebleier og eldste har vært på do 5 ganger før kl. 09.30; det er da du vet at det blir en fin dag! Fra ironi til alvor - det er slitsomt med diarè, selvsagt mest for de det gjelder, selv om det er ingen ønskesituasjon for pappa heller.

I går var det en nyttig prøverunde for NM i baristakunst i Stavanger, før alvoret setter inn søndag om to uker. Det er da den ordentlige kvalifiseringen går av stabelen, mens selve sluttrunden er i Oslo i februar. Fra å føle at man er sånn passe god, kommer man fort ned på jorden i møte med dyktige folk :) Det viktigste var uansett masse god læring og nyttige tips og tilbakemeldinger.

Følgende link viser VM presentasjonen til Chris Kolbu, det norske bidraget i fjorårets WBC - World barista championship. Vi skal forsåvidt gjøre akkurat det samme i NM-kvallik, men selvsagt ikke i nærheten like proft :) Dessuten er det kun to dommere og dermed kun to drinker av hvert slag vi skal lage.

http://www.ustream.tv/recorded/497424

"Volvo Lastvagner" av Erlend Loe er jo en snedig bok (Cappelen, 2005). Dessuten er det ikke hver dag man leser om seg selv! Ikke det at hovedpersonen Doppler så til de grader er en parallell til mitt eget liv, egentlig langt derifra, men i et bestemt avsnitt skisserer forfatteren opp ulike valg som Doppler kan gjøre i fortsettelsen, deriblant:

"Han kan åpne en kafé og sette sin ære i å servere god kaffe og f.eks. rundstykker som er bedre enn andre rundstykker, men han vil i så fall bli han som hoppet av det streite karrierelivet og åpnet kafé, og magasinredaktørene i avisene vil etter hvert snappe det opp og skrive om det og da har han det gående" .

Det er min/vår historie. Seinest i går ble jeg fortalt av en eldre dame at vi hadde de beste rundstykkene. Sånn kan det gå. Avisen har fanget det opp (min feil, jeg sendte tipset selv), og vi har det gående - med alt for mange kunder i forhold til det vi strengt tatt kan håndtere! Hvertfall i desember; det gjenstår jo å se hvordan 2009 blir. Men når sant skal sies -vi håper jo egentlig det fortsetter, så sant vi får på plass nok bemanning til å slippe å jobbe døgnet rundt og at vi kan leve et tilnærmet normalt familie -og menighetsliv ved siden av.

Å legge unger går som regel ganske så greit her i huset, men man må tåle at de styrer på litt der inne før de sovner. Sluttresultatet, når roen har senket seg, kan være så ymse. I kveld så det slik ut, etter at Benjamin har lært å tenke først på andre, og gitt alle dynene til sin bror:

Dessuten er jo julen snart over. Julaften ble feiret i Grimseiddalen, og som seg hør og bør var ett av flere høydepunkt det årlige julebadet! Til og med min elskede frue heiv seg med denne gangen, og er nå offisielt en ordentlig del av Bye-familien :)

4 grader i vannet er jo en anstendig temperatur. Men settingen var helt strålende - stille vann (fjord), sol i horisonten og i det hele tatt fantastisk nydelig! Resultatet kan beundres nedenfor. For øvrig må det jo nevnes at vi hadde fine dager i Bergen og på Os i julen, og ble bortskjemt med barnevakt og seine morgener!

Maria sitt første julebad! (til høyre) Hun sklir rolig uti vannet, og kommenterer: "dette var jo deilig". Ikke et skrik, ikke en lyd, bare rolige svømmetak i den herlige formiddagssolen. Undertegnede -til venstre.





Benjamin ville også bade, men da han stakk tærne uti det heller kalde vannet, innså han at det bare er den syke delen av familien som bedriver denslags aktiviteter midt på vinteren...

on the radio!

http://www.radio102.no/2008/12/totalen-og-barista-10m-5s/

javel, mye om Totalen for tiden, men sånn er det med livet vårt også!

Det er gøy med kaffe! Så hvorfor ikke gjøre litt ut av det?



http://www.h-avis.no/article/20081202/PULS/31481153/1236

PS: Morsomt å lese alle kommentarene under artikkelen! Kjekt med engasjement.

For en deilig dag! Snakk om å "leva livet"... Fri en vanlig onsdag sammen med sin kone, eldstemann i barnehagen, sove til 10, overraskelse på sengen til frokost, deilig bad og en fantastisk lunsj en stund seinere, fyr på peisen og lese i godstolen, deretter hente eldstemann i barnehagen, ta med tomatsuppe og kakao på termos, gå en liten tur og spise ute i "Guds frie natur"! Og nå sover ungene og man har noe fortryllende rødt i glasset. Ikke dumt!

Men så har vi jo jobbet så det holder den siste tiden også, så vi ligger vanligvis ikke akkurat på latsiden. Desto viktigere er det å nyte livet innimellom!

Bildene er fra tur sist søndag. Serien heter: "familie spiser kakemann". (og det i oktober, vel 2 måneder til jul - fy og skam!)

"Å smi mens jernet er varmt", er visstnok en lur ting - spesielt hvis man er smed og ønsker å lage noe praktisk redskap ut av jernet. Hvis man driver en cafe og det velter folk inn dørene, er det også et godt tidspunkt å handle på en slik måte at man ivaretar de mulighetene som en sådan situasjon gir! Dessuten snakker Paulus i bibelen om å "kjøpe den laglige tid", dvs. benytte det gunstige øyeblikk - ikke til å smi jern, nødvendigvis, men f.eks. å dele de gode nyhetene om at det finnes mulighet for et liv i Guds rike (les: omsorg, varetekt, herredømme). Eller når man har fri en helt vanlig mandag, og den eldste er i barnehagen og den yngste sover, slik at mamma og pappa kan ha litt tid for seg selv... Det gjelder å gripe muligheten!

Hva gjelder cafeen (Totalen) har det vært til dels gode dager siden 4. august, og det gjelder å bygge videre på den veksten som er her nå. De to siste lørdagene har sprengt kapasiteten vår, og da gjelder det å utvide, organisere og legge til rette!

Livet med cafe, to barn, menighetsliv, familieliv og sosialt naboliv er i ferd med å balanseres bedre og bedre. Om vi ikke er helt i mål, er vi hvertfall på god vei. Benjamin trives godt i barnehagen ser det ut til, og nå takler han også avskjedssituasjonen bedre. Andreas uttrykker sine ønsker og meninger stadig bedre, og har forstatt en sterk utforskertrang. Det gir kjekke, men til tider travle stunder! Hvertfall hvis man har ambisjoner om å rydde, ettersom man konstant blir motarbeidet i så måte :)

Livet er ikke så aller verst i Haugesund. Jesus sa at han var kommet for å gi oss liv i overflod - ikke i en høytsvevende, liturgisk, moralsk og religiøst virkelighet fjernt fra det "virkelige liv", men i all vår jordnærhet¨, menneskelighet og hverdagslighet kan få nyte av det gode Gud har skapt, av kjærlighet fra Far og fra mennesker rundt oss, få leve i gode relasjoner og fellesskap, og et liv SAMMEN MED Gud der vi blir mer oss selv og mer fri til å gripe livet!

Det er nå en gang slik at cafe-livet krever sitt! Da tenker jeg ikke på perspektivet fra en kunde, selv om også det sikkert kan være slitsomt - å tylle i seg den ene caffe latten etter den andre, mens man drøser med et magasin eller en avis. Nei, jeg tenkte først og fremst på den travle tilværelsen som driver av cafe, hvilket i vårt tilfelle har tatt ekstremt mye tid og krefter en periode. Vi levde "herrens glade dager" 4 uker i Italia i mai/juni, men utenom det har det vært full rulle siden vi overtok driftansvar på Totalen 1.mars. Det har vært innholdsrikt, lærerikt og fryktelig gøy - men også meget slitsomt. Nå gjelder det å komme over en mer passelig hverdagstralt, hvilket betyr at Totalen blir en vanlig jobb med vanlig arbeidstid, slik at vi kan ha et liv utenom. Det skal bli fint! Og helt nødvendig, hvis vi skal holde ut lengre enn til 1. oktober.

Uansett er det morsomt å lage og selge god mat og kaffe. Totalen er en forlengelse av vår egen stue, der vi tar imot mennesker "i vårt hjem", slik vi alltid har gjort, men i litt større skala enn tidligere. Da kan apoplexia cerebri, fractura collum femoris, sex-undervisning på KOLS-skolen og andre sykehus-anliggender få leve sitt eget liv - mens jeg kan konsentrere meg om salater og hvordan lage den perfekte cappuccino.

-Bildet er fra sjørøver-party på Pioner i år - Framnes i Norheimsund, Hardanger :)

Og så var vi tilbake i Danmark! Sist var det med en følelse av ferie og frihet, nå med en fornemmelse av at ferien snart er over. Det er kaldt og det blåser friskt, noe som vel forbereder oss på det som venter hjemme. Men noe uvant er det å trekke på seg langbukser etter 5 uker i shorts!

Turen fra Hamburg til Løkken etter en natt på biltog forløp stort sett bra. Lenge var det forbausende rolig og harmonisk i baksetet, tatt i betraktning at vi hadde kjørt ganske lenge med guttene våkne. Vi snakket om hvor greit det egentlig hadde gått å ha de aleine bak, og attpåtil ved siden av hverandre. "Se, mamma, Andreas har på hodet", uttrykte Benjamin med ett begeistret. Med et lite snev av uro snudde Maria seg, for å oppdage at han hadde fått tak i en tannkremtube, som han villig delte med sin bror - både på hodet, i munnen og litt i øynene. Nu vel.

When you see snow in middle of June, it's either going to be early winter, or you find yourself in high up in the mountain. The last scenario is the truth in this case, about 2200-2300 meter above sealevel in the Alps in Austria. It's almost like some places in Norway, but maybe slightly more spectacular. And the guesthouse that we are staying in are just "wünderschön"! A peace, quietness and friendliness that we dreamt about when traveling from Italy - and even an outdoor swimmingpool! (kind of).

Our friends in Laigueglia supported us in taking a trip to Venize, and so we did last tuesday. It was wonderful, especially piazza st. marc and the trip on the narrow canal with a gondol! Unfortunately our camera was short of battery when we arrived, so we only managed to take a few photos.

Below you can also see a picture of the people we met at San sebastiano camping in Laigueglia! We recomend this camping very, very much :)

Tomorrow its time to go to Munchen, and from there the car-train to Hamburg. Then we will be home in the end of this coming week. It's been a fantastic trip and holidy, but it will also be good to come home. Auf wiedersehn!

Arrivadeci, l'italia!

I morgen tidlig sier vi farvell til campingen utforbi Caorle ved Adriaterhavet, og setter kursen hjemover! Imidlertid tar vi noen etapper om gangen, og ser for oss aa tilbringe helgen i alpene i òsterriket en plass, og vi naar Munchen seinest mandag kveld. Da gaar biltoget til Hamburg, og vi begynner for alvor aa naerme oss hjemlige trakter.

I gaar kom endelig finvaeret tilbake, og vi har hatt to nydelige dager med sol og bading :) Campingen og leilighetene som vaare venner leier her nede er en del av et stòrre feirekompleks, med inngjerede hotel/leilighetsomraader overalt med gangveier imellom. Det er kort vei til stranden, og man har det man trenger i ganske umiddelbar naerhet. Det er praktisk, fint og flott, men mangler litt "sjel", ettersom alt er "kunstig" bygget opp, og det er ikke antydning til noen "vanlig" bebyggelse, da det er noen kilometer til naermeste by. Om vinteren maa jo dette vaere en slags spòkelsesby, men om sommeren er det mange mennesker som koser seg her.

En liten gutt ved navn Andreas gjòr alt han kan for aa òdelegge for meg, kravler rundt og river ut ledninger. Saa det er nok paa tide aa slutte.

Boun giorno, nostri amici!

I write this in english so that our new friends in Laigueglia also can read. It was a bit sad to say good bye after 12 fantastic days there, and it was very nice to get to know (a little bit) the wonderful guys working there! The memories will stay with us long, and hopefully we will meet again.

Now we are just outside caorle, north of Venezia, together with good friends from Norway, fam. Haraldseid og fam. Maròy. Its not as nice here as the riviera and Laigueglia, but its okey - exept f0r the bad weather! But its glimps of sun and its supposed to be better in the coming days.

Piemonte was wonderful, with lots of beautiful, small "cities", and wineranks everywhere! And much good to drink as well :)

Later we will get some photos, when I can find a place to connect my own computer - this time Im on an internet-cafe.

Thats all for now - ciao!

Soloppgang
Det er fantastisk å være oppe tidlig og få med seg at solen stiger over horisonten! Så sant man bare kommer seg ut av soveposen. Det er flott å bare være tilstede og nyte stillheten og roen om morgenen, før ”verden” våkner til liv, beundre skaperverket og være sammen med Jesus.

I dag er siste dagen vår i Laigueglia, så vi må forsøke å nyte den til fulle! Benjamin begynner tydeligvis å glede seg til å komme hjem, han spør hvertfall om vi ikke skal reise hjem til huset vårt.

”Himmelen forkynner Guds herlighet, hvelvingen forteller om hans henders verk” (Salme 19.1)

Il sole!

Sol og skyfri himmel har gitt oss en ny rytme på hverdagen her i Italia. Fra å være mer uavhengig av tidspunkt for ulike aktiviteter, søker vi skyggen på formiddag og midt på dagen, og går på stranden først ut på ettermiddagen. Måltidene er blitt mer ”italienske”, med en lett frokost (espresso og croassante), varm lunsj i siestaen og middag på kvelden.

På stranden slipper Benjamin seg mer og mer løs i vannet, og går uti til vannet når han til halsen og bølgene slår over han. Og selv om han skjelver som et aspeløv er det ikke enkelt å overbevise han om at det kan være lurt å komme på land.

I går så vi Italia-Nederland på baren på campingplassen, med et entusiastisk italiensk publikum. Morsomt, til tross for nedslående resultat. Gutta som driver baren er utrolig artige og imøtekommende, og lager mye liv og løye – samt veldig god mat. Og når to av tre er Inter-fans, ble Benjamin tatt godt imot med den nye Inter-drakten sin :)