Og så var vi tilbake i Danmark! Sist var det med en følelse av ferie og frihet, nå med en fornemmelse av at ferien snart er over. Det er kaldt og det blåser friskt, noe som vel forbereder oss på det som venter hjemme. Men noe uvant er det å trekke på seg langbukser etter 5 uker i shorts!

Turen fra Hamburg til Løkken etter en natt på biltog forløp stort sett bra. Lenge var det forbausende rolig og harmonisk i baksetet, tatt i betraktning at vi hadde kjørt ganske lenge med guttene våkne. Vi snakket om hvor greit det egentlig hadde gått å ha de aleine bak, og attpåtil ved siden av hverandre. "Se, mamma, Andreas har på hodet", uttrykte Benjamin med ett begeistret. Med et lite snev av uro snudde Maria seg, for å oppdage at han hadde fått tak i en tannkremtube, som han villig delte med sin bror - både på hodet, i munnen og litt i øynene. Nu vel.

When you see snow in middle of June, it's either going to be early winter, or you find yourself in high up in the mountain. The last scenario is the truth in this case, about 2200-2300 meter above sealevel in the Alps in Austria. It's almost like some places in Norway, but maybe slightly more spectacular. And the guesthouse that we are staying in are just "wünderschön"! A peace, quietness and friendliness that we dreamt about when traveling from Italy - and even an outdoor swimmingpool! (kind of).

Our friends in Laigueglia supported us in taking a trip to Venize, and so we did last tuesday. It was wonderful, especially piazza st. marc and the trip on the narrow canal with a gondol! Unfortunately our camera was short of battery when we arrived, so we only managed to take a few photos.

Below you can also see a picture of the people we met at San sebastiano camping in Laigueglia! We recomend this camping very, very much :)

Tomorrow its time to go to Munchen, and from there the car-train to Hamburg. Then we will be home in the end of this coming week. It's been a fantastic trip and holidy, but it will also be good to come home. Auf wiedersehn!

Arrivadeci, l'italia!

I morgen tidlig sier vi farvell til campingen utforbi Caorle ved Adriaterhavet, og setter kursen hjemover! Imidlertid tar vi noen etapper om gangen, og ser for oss aa tilbringe helgen i alpene i òsterriket en plass, og vi naar Munchen seinest mandag kveld. Da gaar biltoget til Hamburg, og vi begynner for alvor aa naerme oss hjemlige trakter.

I gaar kom endelig finvaeret tilbake, og vi har hatt to nydelige dager med sol og bading :) Campingen og leilighetene som vaare venner leier her nede er en del av et stòrre feirekompleks, med inngjerede hotel/leilighetsomraader overalt med gangveier imellom. Det er kort vei til stranden, og man har det man trenger i ganske umiddelbar naerhet. Det er praktisk, fint og flott, men mangler litt "sjel", ettersom alt er "kunstig" bygget opp, og det er ikke antydning til noen "vanlig" bebyggelse, da det er noen kilometer til naermeste by. Om vinteren maa jo dette vaere en slags spòkelsesby, men om sommeren er det mange mennesker som koser seg her.

En liten gutt ved navn Andreas gjòr alt han kan for aa òdelegge for meg, kravler rundt og river ut ledninger. Saa det er nok paa tide aa slutte.

Boun giorno, nostri amici!

I write this in english so that our new friends in Laigueglia also can read. It was a bit sad to say good bye after 12 fantastic days there, and it was very nice to get to know (a little bit) the wonderful guys working there! The memories will stay with us long, and hopefully we will meet again.

Now we are just outside caorle, north of Venezia, together with good friends from Norway, fam. Haraldseid og fam. Maròy. Its not as nice here as the riviera and Laigueglia, but its okey - exept f0r the bad weather! But its glimps of sun and its supposed to be better in the coming days.

Piemonte was wonderful, with lots of beautiful, small "cities", and wineranks everywhere! And much good to drink as well :)

Later we will get some photos, when I can find a place to connect my own computer - this time Im on an internet-cafe.

Thats all for now - ciao!

Soloppgang
Det er fantastisk å være oppe tidlig og få med seg at solen stiger over horisonten! Så sant man bare kommer seg ut av soveposen. Det er flott å bare være tilstede og nyte stillheten og roen om morgenen, før ”verden” våkner til liv, beundre skaperverket og være sammen med Jesus.

I dag er siste dagen vår i Laigueglia, så vi må forsøke å nyte den til fulle! Benjamin begynner tydeligvis å glede seg til å komme hjem, han spør hvertfall om vi ikke skal reise hjem til huset vårt.

”Himmelen forkynner Guds herlighet, hvelvingen forteller om hans henders verk” (Salme 19.1)

Il sole!

Sol og skyfri himmel har gitt oss en ny rytme på hverdagen her i Italia. Fra å være mer uavhengig av tidspunkt for ulike aktiviteter, søker vi skyggen på formiddag og midt på dagen, og går på stranden først ut på ettermiddagen. Måltidene er blitt mer ”italienske”, med en lett frokost (espresso og croassante), varm lunsj i siestaen og middag på kvelden.

På stranden slipper Benjamin seg mer og mer løs i vannet, og går uti til vannet når han til halsen og bølgene slår over han. Og selv om han skjelver som et aspeløv er det ikke enkelt å overbevise han om at det kan være lurt å komme på land.

I går så vi Italia-Nederland på baren på campingplassen, med et entusiastisk italiensk publikum. Morsomt, til tross for nedslående resultat. Gutta som driver baren er utrolig artige og imøtekommende, og lager mye liv og løye – samt veldig god mat. Og når to av tre er Inter-fans, ble Benjamin tatt godt imot med den nye Inter-drakten sin :)

En dag i Genova

Hva er det første som møter deg når du kommer ut fra togstasjonen i Genova en regnværsdag? Et dusin afrikanske paraplyselgere, og som bare blir flere nedover gaten. Disse forvandles for øvrig til solbrilleselgere når solen omsider dukker opp på ettermiddagen! Det gjelder å benytte ”den laglige tid” …

Vi har funnet vårt ”hjem” på ferien her i Laigueglia, like utenfor Alassio: en usjenert krok på en utmerket campingplass med trivelig ”betjening”, gangavstand til koselig handlegate i byen og til sandstranden. Her lever vi hverdagsliv med rolig puls, god italiensk mat og intet stress.
Etter fem dager i ro var det en kjekk avveksling å ta toget til storbyen på en liten utflukt. Vi ruslet i de trange smugene i gamlebyen, handlet god pasta og olivenolje hos en usedvanlig serviceinnstilt dame på ”olioteca”, kjøpte god italiensk drikke på ”enoteca” og spiste utsøkt lunsj på restauranten ved siden av (her må det bemerkes at betjeningen delvis gikk rundt med Andreas på armen mens mamma og pappa fikk spist), og besøkte akvariet. Benjamin med foresatte koste seg med å se på haier og diverse andre fisker. Togturene til og fra er også et lite kapittel for seg. Andreas får mange beundrende blikk og kommentarer, og skaper mang en mulighet for nye bekjentskap og samtaler på stotrende og stikkordsbasert i italiensk. Parløren er min gode venn. som sakte, men sikkert øker ordforrådet og forståelsen for verdens mest sjarmerende språk. Fraser som imidlertid mangler, er for eksempel ”Tror du på Gud”, ”Jesus elsker deg”, og ”kan jeg be for deg”. Disse må jeg forsøke å innhente fra andre kilder i nær fremtid.

For øvrig er det deilig å ha gode dager med tid til å være sammen, og til og med noe tid til å være aleine! Det er fint å til å finne seg selv (og Gud) igjen etter vel mye arbeid siste tiden. ”Skjebnens ironi” er vel at mens det er sommer og sol hjemme, kan folk her nede ikke huske sist gang det har vært dårlige vær på denne tiden ved rivieraen! Dårlig vær vil si delvis skyet hver dag, men også sol, samt noen timer med regn en og annen dag. For oss er det egentlig deilig, norsk sommervær, og selv om det kunne vært fint med litt mer sol, er det egentlig ikke så dumt for våre nydelige gutter at skyene hjelper med litt ekstra skygge. Uansett blir det mange anledninger til å kose seg på stranden, og temperaturen i sjøen er sannsynligvis hakket bedre enn det noensinne blir hjemme. Ciao!